Reglene om arveavgift er gjenstand for mange spørsmål. Her har vi laget en kort oversikt over reglene og avgiftssatsene.
DENNE ARTIKKELEN ER IKKE LENGER AKTUELL, GRUNNET ENDREDE REGLER FRA 2014.
Hvem skal betale arveavgift – og hvor mye?
Ektefeller og samboere som har levd sammen mer enn 2 år betaler ingenting i arveavgift.Barn, fosterbarn og foreldre betaler ingenting for de første kr 250 000. Av de neste kr 300 000, betales 8 prosent. For alt som overstiger dette, betales 20 prosent.Andre betaler ingenting for de første kr 250 000. Av de neste kr 300 000 betales 10 prosent. For alt som overstiger dette, betales 30 prosent.
Arveavgiften beregnes ut fra salgsverdien. Arvtakere over 21 år får ikke føre arveavgiften til fradrag.
Når den som sitter i uskiftet bo dør, anses arven å komme i en halvpart fra hver av foreldrene.
Eksempel: Om barnet arver kr 600 000, slipper det å betale den avgiftstørrelsen som vanligvis gjelder for denne summen, da er det avgiften for kr 300 000 som gjelder.
Det skal bemerkes at alle arvtakere etter privat skifte må varsle skattefogden om arven innen 6 måneder, og gavemottakere må varsle innen 1 måned. Skattefogden beregner avgiften og sender melding om dette.
Hva som er gjenstand for arveavgift:
Dette reguleres av arveavgiftsloven § 1:
Av fast eiendom og andre midler som nevnt i tredje ledd blir avgift ikke å svare når eiendommen eller driftsstedet ligger i utlandet og det blir godtgjort at arveavgift eller tilsvarende avgift er svart til den stat der eiendommen eller driftsstedet befinner seg.»
Også den som mottar gave i forbindelse med arv må betale arveavgift. Dette gjelder også dersom arvelateren fortsatt er i live. Den som mottar gaver som er for”skikk og bruk” å regne, som for eksempel julegaver, er fritatt fra å betale arveavgift. Men pass på; fra 1. januar 2008 trådte en lovendring i kraft: Overstiger denne type gaver halve grunnbeløpet (per idag kr 33 406,-), inntrer avgiftsplikten.
Kilde: Skatteetaten
Tags: advokat, advokathjelp, arv, arveavgift
