Den som setter opp et testamente står ikke helt fritt til å bestemme over hvordan formue og gjenstander skal fordeles ved arveoppgjøret. Både ektefeller, barn og andre livsarvinger samt kreditorer skal nemlig hensyntas ved skiftet.
Hva kan arvelateren disponerer over ved testamente?
Lovens ufravikelige regel er at livsarvingene, det vil si barna, har spesielle rettigheter. Likeledes har ektefellen rettigheter på sin side. Utover dette står arvelateren (testator) riktignok ganske fritt til å disponere over hvem arven skal gå til. Når barn og ektefelle har fått sitt, kan de ikke protestere om arvelateren foretar en testasjon der testator disponerer den resterende tredjedelen av arven fritt. Denne artikkelen presenterer avgrensningen mellom arvelaterens frihet og arvelaterens plikthensyn.
Livsarvingenes rettigheter etter arveloven – pliktdelsarven
Livsarvingene skal ha to tredjedeler av formuen arvelateren etterlater seg, likevel er pliktdelen begrenset til en million kroner per arving (arveloven § 29). Reglene om pliktdelsarv beskytter også barnebarn, dersom deres forelder er død. Deres arv skal i hovedregelen til sammen tilsvare den delen mor eller far hadde fått, og deles likt på hver.
Konsekvensen for testatoren (arvelateren) er at to tredjedeler av formuen er helt utenfor hans rekkevidde. Men det må trekkes en grense mellom livsdisposisjoner og dødsdisposjoner; så lenge arvlateren er i live disponerer han midlene sine fritt.
Ektefellens rettigheter
Når den avdøde etterlater seg livsarvinger, har ektefellen krav på en fjerdedel av arven (arveloven §6), med mindre denne er informert om at annet fastsettes i testamentet. Ektefellen har i alle tilfelle krav på minstearv. Per idag er denne fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Om arvingene kun er foreldre og søsken, økes rettigheten til seks ganger grunnbeløpet. Dersom arvelaterens nærmeste etterlatte er søsken eller nevøer eller nieser, arver ektefellen halvparten av formuen. Er nærmeste slektninger fjernere enn disse, får ektefellen alt. Men dersom ektefellen sitter med uskifte inntil sin død, skal boet deles likt mellom ekteparets slektninger. Er det ved ektepakt avtalt at avdødes særeie overføres til ektefellen, blir disse verdiene livsarvingene uvedkommende.
Det som oftest er den viktigste rettigheten, er å få sitte i uskiftet bo. Dette er hjemlet i arvelovens § 6. Imidlertid finnes det en ufravikelig unntaksregel: Når arvelateren etterlater seg særkullsbarn, har disse barna rett til å kreve skifte av boet med èn gang – med mindre annet er avtalt.
Andre viktige rettigheter kan være etterlattepensjon i henhold til folketrygdloven §17, samt eventuelle forsikringer arvelateren har tegnet for ektefellen (forsikringsavtaleloven § 15-1 annet ledd).
Kreditorenes rettigheter
Arvelaters forpliktelser bortfaller som regel ikke ved død. Arvingene er imidlertid ikke personlig forpliktet til å nedbetale gjeld (med mindre man overtar boet ved privat skifte). Det er kun den forholdsmessige andelen av arvemidlene deres som skal gå til kreditorene. Påtar ikke arvingene seg nedbetaling av gjelden, har kreditorene fortrinnsrett ved skiftet. Men obs: Gjenlevende som velger å sitte i uskiftet bo, blir gjeldsansvarlige.
Forloddsretten
Forloddsrett vil si at enkelte arvinger har krav på ekstra midler (arveloven § 36). Arvelateren kan ikke innskrenkes ved testament. Rettigheten er forbeholdt typetilfeller av personlig art, for eksempel dersom livsarvingen har ofret inntekt for å ta seg av forelderen sin.
[divider_1px]
Andre artikler om testamente:
Tags: arv, arverett, testament, testamente, testamenter, testasjon, testator
