Ektefeller er i arveloven gitt en rett til å arve hverandre når den første ektefellen faller fra. Hvor mye gjenlevende arver vil variere etter hvilke øvrige arvinger som finnes etter avdøde. Den gjenlevendes arverett kan også i noen tilfeller utvides eller innskrenkes ved opprettelse av et testament.

1. Rett til arv på grunnlag av ekteskap

 

Ektefellens arv der det er livsarvinger etter avdøde

Gjenlevende ektefelle skal arve ¼ av arven dersom det også finnes livsarvinger etter avdøde. Loven oppstiller også en rett til minstearv, som er 4 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom det finnes livsarvinger. Grunnbeløpet er per 2012 kroner 82.122,- (Oppdatert oversikt over grunnbeløpet finnes på denne nettsiden hos NAV.) Minstearven på 4 G innebærer at dersom verdiene i boet ikke overstiger dette beløpet tilfaller alt gjenlevende ektefelle. Gjenlevende ektefelles rett til minstearv går altså foran livsarvingenes pliktdelsarv.

 

Ektefellens arv der det ikke finnes livsarvinger

Er avdødes arvinger hans eller hennes foreldre, eller avkom av disse, vil gjenlevende ektefelle arve ½ av boets verdier. I disse tilfellene utvides også gjenlevendes rett til minstearv til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Er avdødes arvinger hans eller hennes besteforeldre vil gjenlevende ektefelle arve alt.

I et arveoppgjør etter at en av ektefellene har falt fra vil det også måtte foretas et skifte etter ekteskapslovens regler. Har ektefellene hatt felleseie vil et skifte av felleseiet således måtte foretas før den gjenlevende ektefelle arver henholdsvis ¼ eller ½ av avdødes del av felleseiet.

 

Arveavgift for arv etter ektefeller

Det skal ikke betales arveavgift av midler arvet av ektefelle.

 

2. Arv etter testament

Gjenlevende ektefelles rett på arv kan avgrenses i et testament. Dersom dette gjøres er det imidlertid et krav om at den andre ektefellen får kunnskap om dette før arvelateren faller fra. Unntak fra dette vilkåret gjelder i de tilfellene der det er umulig eller etter forholdene urimelig vanskelig å varsle den andre ektefellen.

Ektefellens minstearv på 4 eller 6 ganger folketrygdens grunnbeløp kan ikke innskrenkes ved testament.

Ektefellene kan også i visse tilfeller opprette testament til fordel for hverandre. Et slikt testament kan ikke stride mot livsarvingers pliktdelsarv. Livsarvinger av avdøde har krav på 2/3 av formuen. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses til kr 1 000 000 for hvert barn eller avkom av disse, eller kr 200 000 for fjernere livsarvinger. Formue som overstiger livsarvingenes pliktdelsarv kan arvelater testamentere til sin ektefelle.

Der ektefellene ikke har noen livsarvinger, og nærmeste arvinger er ektefellenes foreldre og etterkommere av disse, vil også mange ønske at ektefellen skal arve hele formuen. Da disse arvingene ikke er livsarvinger, kan ektefellene gjøre dette ved å opprette et testament til fordel for hverandre.

 

Ektefellens rett til å sitte i uskifte

Retten til å sitte i uskifte vil variere etter hvilke øvrige arvinger avdøde etterlater seg og hva slags formuesordning ektefellene hadde under ekteskapet.

For at den gjenlevende ektefellen skal kunne sitte i uskifte med avdødes særeie må det avtales i ektepakt eller at ektefellen(e) skal ha særeie i live og felleseie ved død. Avdødes arvinger kan også samtykke til at gjenlevende skal få sitte i uskifte.

Under gjengis de ulike alternativene og lovens regler om adgang til å sitte i uskifte

  • Ektefellene har bare felles barn: Gjenlevende kan sitte i uskifte
  • Ektefellene har særkullsbarn: Gjenlevende ektefelle kan ikke sitte i uskifte overfor særkullsbarna med mindre disse samtykker. Et slikt samtykke kan enten gis på forhånd eller ved arvefallet. Særkullsbarnet kan også sette vilkår for samtykket. Har ektefellene også felles barn vil gjenlevende fortsatt kunne sitte i uskifte overfor disse selv om han eller hun må skifte med avdødes særkullsbarn.
  • Ektefellene har verken felles barn eller særkullsbarn: Gjenlevende kan sitte i uskifte.
  • Avdøde hadde testamentsarvinger: Gjenlevende kan ikke sitte i uskifte overfor disse.

 

Det er videre ikke adgang til å sitte i uskifte dersom det blir sannsynliggjort at betaling til avdødes kreditorer eller arven til førstavdødes arvinger vil bli vesentlig dårligere på grunn av den gjenlevende ektefelles gjeld.

Det er viktig å merke seg at det å sitte i uskifte vil innebære begrensninger på disposisjonsretten gjenlevende vil ha over sine midler. For mer informasjon om dette, se vår artikkel om uskifte.

 

Tags: , , , ,