Endringer i barneloven – Farskap og morskap

Barn trenger både en far og en mor. Dette har også en viktig juridisk side. Etablering av farskap fører med seg vesentlige og omfattende juridiske konsekvenser som samværsrett, forsørgelsesplikt og arverett. I 2013 ble det foretatt flere endringer og moderniseringer i barneloven, der de siste endringene trådte i kraft fra 1. januar 2014. Her har vi laget en oversikt over endringene i loven.

 

Endringer i barneloven – Farskap og morskap

Prop.105 L

Bakgrunn for lovforslagene

FNs barnekonvensjon artikkel 7 fastslår at barn har rett til å kjenne sine foreldre. Det er av vesentlig betydning at det juridiske foreldreskapet fastsettes så tidlig som mulig, slik at det kan føre til trygghet og stabilitet for barnet.

Det har skjedd store forandringer etter at Barnelovutvalget avga sin innstilling NOU 1977:35. En økning av barn født utenfor ekteskap, barn født av samboende foreldre, barn født av enslige mødre, økning av assistert befruktning og bruk av surrogatmødre i utlandet er noe som har eskalert i betydelig grad sett i forhold til datidens situasjon.

Regjeringen nedsatte derfor i 2008 et lovutvalg for å vurdere endringer i barnelovens bestemmelser om farskap og morskap. Målsettingen var blant annet å tilpasse loven etter samfunnsendringene og den teknologiske utviklingen i medhold av forskjellige familiemønstre, muligheten for assistert befruktning og muligheten for sikker fastsetting av farskap.

De forskjellige paragrafene i barneloven – endringer og forklaringer

Kapittel 1

• § 1a – bestemmelsen blir opphevet da denne er overflødig – reguleres av pasient og brukerrettighetsloven

Kapittel 2

• § 4 « Erklæring av farskap eller medmorskap»

Begrepet «vedgå farskap» skal erstattes med «erklære farskap». Grunnen er at «erklære» er et mer positivt ladet ord. Dette medfører videre endringer i begrepsbruken i §§ 4,4a,6,7,10,11,13,26 og 28.

–        2.ledd: far skal erklære farskap ved fremmøte for ulike offentlige instanser eller skriftlig i fødselsmeldingen.

–        2.ledd 2.-3.pnk: farskap kan òg erklæres ved retur av skjema fra Arbeids- og velferdsetaten jf. § 11 2.ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet må sende skjema i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Dette grunnet sikring av identiteten til den utpekte faren.

–        2.ledd 4.pnkt: Det er en forutsetning for etablering av farskap ved erkjennelse, at moren oppgir mannen som far eller godtar hans erkjennelse i ettertid.

–        3.ledd: erklæring av farskap når far er under 18.

–        4.ledd: Samboers adgang til å erklære farskap uten morens medvirkning oppheves. Grunnen er at regelen ikke er i overensstemmelse med barnelovens system, hvor utgangspunktet er at i saker hvor partene er uenige, skal farskap fastsettes av retten. I stedet tilføyes det et fjerde ledd om assistert befruktning, hvor morens kvinnelige samboer kan erklære medmorskap etter reglene i § 4.

 

• § 4a «Medmorskap til barnet»

–        Reglene om etablering og endring av farskap i §§ 6-9 og kapittel 3 og 4 gjelder så langt de passer for fastsetting og endring av medmorskap.

 

• § 5 «Ansvaret for det offentlige for å fastsette foreldreskap»

–        Overskriften endres til å gjelde «foreldreskap», slik at det tydeliggjøres at paragrafen omfatter både farskap, medmorskap og morskap.

–        2.ledd: Tilføyd. Skal tydeliggjøre det offentliges ansvar. I de tilfeller hvor et utenlandsk farskap verken kan legges til grunn fordi det følger direkte av utenlandsk lov jf. § 85 1.ledd eller fordi det kan anerkjennes etter barnelova § 85 2.ledd, foreligger det ansvar for det offentlige å fastsette farskap dersom barnet er bosatt i Norge og èn av foreldrene var bosatt i Norge da barnet ble født. Også i tilfeller hvor et utenlandsk farskap legges frem for norske myndigheter for godkjenning, vil det foreligge tilsvarende ansvar for det offentlige.

–        3.ledd: Tilføyd. Det offentlige skal ha ansvar for at morskap klarlegges. Dersom morskap ikke er kjent, skal det offentlige ha ansvar for å avklare hvem som har født barnet. Dette forutsetter at far oppgir tilstrekkelig opplysninger til at kvinnen som har født barnet kan identifiseres. Kvinnen som føder et barn regnes som barnets juridiske mor, da DNA analyser ikke viser annet en genetisk tilknytning. Dette er aktuelt i de tilfeller hvor det har vært benyttet eggdonasjon i utlandet.  Hvor det er en annen kvinne som har født barnet og som er registrert som mor i folkeregisteret, kan folkeregistermyndighetene rette dette.

–        4.ledd: tilføyd. Departementet kan fastsette forskrift til gjennomføring av bestemmelsen.

 

• § 6 «Endringer av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolene»

–        1.ledd: endringer i form av begrepsbruk «vedgåing/erklæring». Gjeldende bestemmelse om barnets adgang til å reise sak videreføres uten noen realitetsendring. Som barn regnes også personer over 18 år.

–        2. og 3.ledd: Tilføyd.  Innebærer en gjennomføring av tidsfrister for saksanlegg som ble opphevet ved lovendring 20.desember 2002. Denne endringen er ment å gjenopprette den tidligere rettstilstanden.

 

• § 6a «Barnets rett til å få kunnskap om sin biologiske far»

–        Omfatter rett til å få opplysninger om sin biologiske far, uten at det endrer det juridiske farskapet.  Endringen får betydning for barn som ønsker kunnskap om biologisk slektskap uten å endre de juridiske båndene, og vil trolig bli mest aktuelt i de tilfeller hvor antatt biologisk far ikke ønsker å avlegge frivillig DNA-test. I disse tilfeller gis derfor Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til å pålegge prøve for DNA analyse. Retter ikke den antatte seg etter pålegget, gjelder de samme tvangsmidler som i § 24 3.ledd. § 6a forutsetter at det er holdepunkter for at mannen er biologisk far.

 

• § 7 «Endring av farskap etter §§ 3 og 4 når en annen mann erklærer farskap»

–        «vedgå» endres til «erklære».

–        Det lovfestes et vilkår om at DNA-analyse sikrer at det juridiske og biologiske farskap blir sammenfallende. Ii saker hvor det offentlige har en rolle ved fastsettingen eller endring, legges det stor vekt på at det juridiske farskapet plasseres hos den biologiske faren. Når farskapet endres administrativt etter § 7, forutsetter dette samtykke fra mor, den som tidligere har vært å regne som far og den som ønsker å påta seg farskapet. I de tilfeller hvor barnet er over 18 år, må det også innhentes samtykke fra barnet. Blir ikke partene enige, må saken sendes til retten slik at farskapet kan endres ved dom.

Kapittel 3

 

• §10 «Oppgave til bidragsfogden»

–        «Vedgå» endres til «erklære».

–        1.ledd siste punktum: endres fordi det etter ny organisering av Arbeids- og velferdsetaten vil være samme organ som behandler saken.

–        2.ledd: Den tidligere delen om fastsettelse av barnebidrag, flyttes til § 70 hvor innholdet passer bedre i sammenhengen. 2.ledd innebærer derfor ingen realitetsendring, kun en forenkling av lovteksten.

–        3.ledd: Omformuleres slik at det er departementet (for tiden Arbeidsdepartementet) som fastsetter hvem som er bidragsfogd.

 

• § 11 «Saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten»

–        Ordningen med farskapsforelegg oppheves, slik at overskriften endres.

–        1.ledd: Begrepsbruken endres til «egnet prøve til DNA-analyse», slik at den er teknologinøytral og tar høyde for den tekniske utviklingen på området.

–        2.ledd: forskriftshjemmelen flyttes fra 2.ledd til 5.ledd av lovtekniske hensyn. Arbeids- og velferdsetaten skal oppfordre mannen som analysen utpeker som far, til å erklære farskapet.

–        3.ledd: Gjeldende 3.ledd om at lege og jordmor skal gi opplysninger til Arbeids- og velferdsdirektoratet oppheves. Nytt 3.ledd gjenspeiler gjeldende 5.ledd om at farskapssaken kan henlegges når barnet dør kort tid etter fødselen eller når andre sterke grunner taler for å legge bort saken.

–        4.ledd: Gjeldende 4.ledd oppheves som følge av at ordningen med farskapsforelegg faller bort. Istedenfor å skrive ut farskapsforelegg, skal Arbeids- og velferdsetaten oppfordre mannen til å erklære farskap jf. nytt 2.ledd. Gjeldende 5.ledd flyttes til 4.ledd, og innebærer ingen realitetsendring.

–        5.ledd: forskriftshjemmel

 

• § 12 – Oppheves

Oppheves da ordningen med farskapsforelegg faller bort.

 

• § 13 «Når saken går til retten m.m.»

–        Siden ordningen med farskapsforelegg oppheves, faller 1.ledd bokstav a til c vedrørende forelegg bort.

–        I tilfeller hvor farskap er etablert ved erklæring, vil saken avsluttes. Det ansees derfor som unødvendig å opprettholde lovfestingen av at sakene i disse tilfeller ikke skal oversendes til retten. Gjeldende 2.ledd oppheves derfor.

Kapittel 4

 

• § 15 «Hvilken domstol saken tilhører»

–        Sak om farskap skal reises ved det alminnelige vernetinget til barnet

–       Nytt 2.ledd:

• § 22 – Opphevet
• § 24 «Prøvetaking og DNA-analyse»

–        1.ledd 1.pkt: Omformuleres grunnet DNA-analyse hovedsakelig brukes som bevismiddel i farskapssaker. Den nye teksten knytter seg ikke til en spesiell type prøve, noe som åpner opp for mulige endringer av teknologisk art på området.

–        1.ledd 3.pkt: Dersom en person som skal avlegge prøve ikke ønsker å benytte fastlege, skal kommunelegen peke ut en lege som kan ta den nødvendige prøven.

–        3.ledd: Rettens adgang til å fastsette tvangsbot for å gjennomføre prøvetaking oppheves, grunnet at det anses som et forsinkende element. Hjemmel for tvangshenting av politiet anses som tilstrekkelig i tilfeller hvor en av partene ikke møter frivillig.

• § 26 «Heving av saken»

–        Vedgår erstattes med erklærer. Andre ledd oppheves som følge av at ordningen med farskapsforelegg faller bort.

• § 29 b «Hvem som kan være part i en slektskapssak»

–        Nytt 3.ledd gir Arbeids- og velferdsetaten kompetanse til å reise sak når morskap til et barn ikke er kjent eller om det er uklart hvem som har født barnet. Bestemmelsen er nødvendig for at det offentlige skal kunne håndheve sitt ansvar for å klarlegge morskap etter § 5 3.ledd. Det er en forutsetning for å reise sak at en bestemt person er saksøkt.

–        Gjeldende § 29 b tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

Kapittel 8

• § 70 3.ledd

–         Endringen innebærer hovedsakelig redigering av selve lovteksten. Gjeldende § 10 2.ledd og tredje punktum flyttes til § 70 7.ledd. Foreldrene har plikt til å gi opplysninger om sine økonomiske forhold. Andre etaters opplysningsplikt går foran eventuell taushetsplikt. Trygdeverket endres til Arbeids- og velferdsetaten. Direktoratet for sjømenn er nedlagt, og henvisningen i lovteksten oppheves som følge av dette.

• § 78 4.ledd

–        Formuleringen «andre ledd» tas ut, slik at det kun blir stående § 74 eller § 76. Grunnen er at motregningsretten i barneloven § 78 4.ledd også skal gjelde for endringer fremover i tid.

• § 80 1.ledd 5 pkt.

–        Innebærer ingen realitetsendring. Dersom den juridiske faren ikke hadde rimelig grunn til å erkjenne farskapet, kan krav om tilbakebetaling av barnebidrag settes ned eller falle bort. Bestemmelsen vil i fremtiden omfatte farskap som er erkjent og erklært.

Kapittel 9

• § 81 1.ledd

–        Bestemmelsen gjelder når norsk domstol har jurisdiksjon. Første ledd bokstav b endres slik at det er tilstrekkelig at barnet har bosatt seg i Norge etter at det ble født. Vilkåret om at mor eller verge i tillegg må begjære farskapet fastsatt oppheves. Dersom en mann ønsker å få fastsatt farskap, må det være tilstrekkelig at barnet er bosatt i Norge for at en norsk domstol skal ha jurisdiksjon. Bestemmelsen vil også omfatte barn som er født i utlandet, men som senere blir bosatt i Norge, og hvor utenlandsk farskap ikke kan anerkjennes etter § 85 2.ledd eller hvor det er behov for at det offentlige fastsetter farskap etter § 5.

• Ny § 81 a

–        Bestemmelsen omhandler når norsk domstol eller forvaltningsorgan skal ha kompetanse til å behandle morskapssaker. Tidligere har morskapssaker blitt behandlet med henvisning til barnelovens bestemmelser om farskapssaker. Men ettersom morskap og farskap fastsettes på ulikt grunnlag, så kan ikke § 81 komme direkte til anvendelse her. Dersom en barn er bosatt i Norge, bør norsk domstol alltid ha jurisdiksjon. Det samme gjelder hvis moren var bosatt i Norge da barnet ble født, eller hun har bosatt seg her senere. Det anses ikke å være behov for at sak om morskap skal behandles i Norge dersom bare den oppgitte faren er bosatt i landet.

 

Tags: barneloven, farskap, featured, morskap