Hvilke regler gjelder for når og hvordan farskapet fastsettes?

Når mor er gift, benyttes pater est-regelen, det vil si at ektefellen anses å være barnets far (barneloven § 3). Farskapet fastsettes automatisk, uten at en behøver å henvende seg til noen offentlig instans.

Er man separert, samboer eller ugift fastsettes ikke  farskapet automatisk. Vanligvis gjøres dette enten skriftlig ved  fødselsmeldingen, ved personlig oppmøte  hos folkeregistermyndigheten, hos bidragsfogden (dvs trygdekontoret), på Fylkestrygdekontoret  eller ovenfor jordmor eller lege (ekteskapsloven §4).

Adgangen til å erkjenne eller oppgi farskap gjelder både under svangerskapet og etter fødselen. Vedkjennelsen trer i kraft dersom mor godtar erkjennelsen skriftlig eller oppgir faren (barneloven § 4).  En samboer kan imidlertid vedkjenne farskap uten morens medvirkning. Dersom moren ikke har oppgitt noen far og en mann vedkjenner seg ansvar for barnet, må hun godta erkjennelsen.

Når farskapet er uklart er det det offentliges ansvar å fastsette dette (barneloven § 10). Vanligvis tar  bidragsfogden kontakt med den mannen mor har oppgitt. Vedkjenner han farskapet sendes det melding til folkeregisteret. Dersom mannen ikke vedkjenner seg farskapet, eller det er oppgitt flere mulige fedre, vil Fylkestrygdekontoret involveres og forsøke å få partene til å avgi blodprøver. I norsk rett er det imidlertid slik at det kreves særskilt hjemmel for å tvangsgjennomføre inngrep som blodprøver eller DNA-test. Retten kan ha slik hjemmel , dette er en av grunnene til at farskapsspørsmål ofte havner for retten. Mor, far, barnet eller tredjemenn som hevder å være  far, kan reise sak om endring av farskapet dersom det oppstår tvil (barneloven § 6).

Endring av farskap kan også avtales mellom mor, den som har vært regnet som far og tredjemann som vedkjenner seg farskapet.

 

Tags: