Gjensidig testament er aktuelt for både samboere og ektefeller. I denne grundige guiden får du vite mer om når du bør opprette gjensidig testament, og  hvilke regler gjelder for gjensidig testamenter.

 

1. GENERELT OM GJENSIDIG TESTAMENT

1.1 Hva er et gjensidig testament?

Et gjensidig testament er et testament hvor to (eller flere) personer disponerer til fordel for hverandre. Dette innebærer at den gjenlevende personen skal arve den som først faller fra.

Et gjensidig testament inneholder det vi kaller en “primærdisposisjon”. Det vil si at testamentet regulerer hvem som skal arve testator når han eller hun faller fra, og at det skal være den andre testatoren som er arving.

Dette følger av arveloven § 49, tredje ledd som sier at:

Testatorene gjør testamentet ”til føremon for kvarandre”.

Det er ingenting i veien for at testamentet er begrenset til denne disposisjonen. Men i mange tilfeller går testamentet videre og bestemmer også hva som skal skje med formuen når gjenlevende dør. Dette kalles sekundærdisposisjonen. Sekundærarvingenes rett vil imidlertid ofte være svært usikker, idet den gjenlevende normalt kan bruke hele formuen.

 

1.2 Formkrav

De gjensidige testamenter er undergitt arvelovens alminnelige regler om opprettelse, jf arveloven kap VIII. Kort kan sies om formkravene at partene må ha fylt 18 år, testamentet må være skriftlig og det må være to vitner til stede som testatorene har godtatt. Begge testatorene må skrive under på testamentet i vitnenes nærvær, og deretter skal vitnene underskrive. Testamentsvitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om testatorene gjorde testamentet av fri vilje og var ved sans og samling. Se også vår artikkel om formkrav ved opprettelse av testamenter.

 

1.3 Behovet for gjensidig testament – en sammenlikning med uskifteordningen

Mange gjensidige testamenter opprettes mellom ektefeller og er motivert ut fra tanken om at gjenlevende skal stilles best mulig ved førsteavdødes bortgang. Tidligere var gjensidige testamenter særlig aktuelt for ektefeller som ikke hadde barn. Hadde ektefeller barn, ga retten til uskifte normalt tilstrekkelig beskyttelse for den gjenlevende. Adgangen til å sitte i uskiftet bo ble etter hvert utvidet, og i dag har den gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med alle arvinger etter førsteavdøde med unntak av særkullsbarn (dette krever samtykke). Således har de gjensidige testamenter mellom ektefeller mistet nye av sin betydning. I tillegg kan den gjenlevende sitte i uskifte med særeiemidler dersom ektefellene ved ektepakt har avtalt dette.

Selv om uskifteordningen i dag fanger opp flere tilfeller hvor det tidligere var behov for å trygge gjenlevende ektefelle ved et gjensidig testament, er det fortsatt aktuelt med gjensidige testamenter. En ektefelle som sitter i uskifte vil måtte tåle enkelte (dog ikke vesentlige) begrensninger hva angår rådighet over arvemidlene. Disse begrensningene følger av arvelovens kapittel III. Når det gjelder gjensidige testamenter vil gjenlevendes rådighet reguleres direkte av testamentet, og normalt er det slik at gjenlevende har en ubegrenset rådighet over arvemidlene. Men ektefellene kan også ha til hensikt å begrense den gjenlevendes rådighet ved testament, f.eks fordi de ønsker å verne sekundærarvingene. Det er nettopp i disse tilfeller de gjensidige testamenter vil ha sin særlige tyngde. Et gjensidig testament er et aktuelt alternativ til uskifte i de tilfeller det er ønskelig å etablere spesielle ordninger etter gjenlevendes død, eller der testatorene har som mål i seg selv å begrense den gjenlevendes rådighet utover de rammer som gjelder for uskifte.

 

1.4 Gjensidige testamenter for andre enn ektefeller

1.4.1 Samboere:

For samboere kan gjensidig testament være mer aktuelt enn for ektefeller, særlig i de tilfeller hvor partene ikke har livsarvinger. Dette fordi samboere ikke har samme lovbestemte arverett som ektefeller, og heller ingen krav på boslodd av et felleseie. Felles hjem og andre felles eiendeler kan gå i oppløsning ved et skifte med førsteavdødes arvinger, hvilket kan få store konsekvenser for gjenlevende. Det gjensidige testament har i disse tilfeller den funksjon at den gjenlevende samboer innsettes som arving eller gir gjenlevende rett til å få arv på samme vilkår som uskifte. Har partene særkullsbarn må man imidlertid være klar over at pliktdelsarven vil komme inn og sette begrensninger for testasjonsfriheten. Vi anbefaler alle samboere å opprette et gjensidig testament.

1.4.2 Andre:

Mellom personer som ikke er gift med hverandre eller lever i samboerforhold vil det også kunne være aktuelt å inngå gjensidig testament. Et praktsk eksempel er to forretningsmenn som ønsker å sikre forretningen ved at gjenlevende overtar denne.

 

1.5 Tilbakekall og endring av gjensidig testament:

Et gjensidig testament kan fritt endres eller tilbakekalles av en testator. Dette innebærer ikke at den andres disposisjon i testamentet bortfaller. Men arveloven § 57, tredje ledd oppstiller som vilkår at den andre testatoren må få kunnskap om dette før arvelateren dør. Går endringen imidlertid utelukkende ut på en begunstigelse til gjenlevende (eller dennes slekt), vil endringen være gyldig selv om den andre ikke har fått kunnskap om dette.

 

 

 

2. SITUASJONEN ETTER FØRSTE DØDSFALL

2.1. Hovedregel – full disposisjonsrett

Når den første av testatorene faller fra, vil gjenlevende bli å anse som enearving. Gjenlevende overtar alt, også gjeldsforpliktelser. Hvis gjenlevende ikke påtar seg gjeldsansvaret må det skiftes offentlig. Gjenlevende har full disposisjonsrett, både rent faktisk og også juridisk, jf arveloven § 67 nr. 1. Det er ingen rådighetsinnskrenkninger, slik tilfellet er ved uskifte, og den gjenlevende kan forbruke hele boet uten hensyn til førsteavdødes arvinger. Det kan imidlertid tenkes at testatorene har ønsket innskrenkninger i gjenlevendes rådighetsrett, jf ovenfor, og i så fall kommer disse inn. Det kan til tider være omfattende innskrenkninger, f.eks at gjenlevende ikke skal forbruke arven utover et bestemt beløp, at en eiendom ikke kan avhendes osv. Slike innskrenkninger er gjerne foretatt i hensikt å sikre sekundærarvingene.

 

2.2 Illojale disposisjoner

I forhold til hovedregelen om at gjenlevende står fritt med hensyn til å disponere arven, må det imidlertid tas ett forbehold.Hvis det fremkommer at gjenlevendes disposisjoner er klart illojale overfor testamentet, kan disse settes til side. Ved vurderingen av om disposisjoner er illojale bør man særlig se hen til motivet bak disposisjonene, sammenholdt med det økonomiske resultatet.

 

2.3 Gjenlevendes testasjonsrett

Det mest vanlige er at det gjensidige testamentet ikke sier noe om fordelingen av gjenlevendes arv. Utgangspunktet fremgår da av arveloven § 67 nr. 3: Gjenlevende rår fritt over hele formuen, ”…også ved testament” (unntatt de tilfeller hvor gjenlevende har livsarvinger og pliktdelsarven således vil sette skranker for testasjonsfriheten). I de tilfeller der testamentet inneholder bestemmelser om at førsteavdødes slekt skal ha sekundærarverett, vil testasjonsfriheten bare gjelde for den halvpart som skal gå til gjenlevendes slekt. Det er viktig å merke seg at gjenlevende i disse tilfeller ikke kan testamentere bort gjenstander som førsteavdøde brakte inn i boet. Derimot er testasjonsfriheten i behold for eiendeler som gjenlevende selv har anskaffet eller som ble anskaffet sammen med førsteavdøde.

Når det gjelder gjenlevendes rett til å tilbakekalle / endre testamentet, kommer det an på hvem endringen gjelder i forhold til. Utgangspunktet er at gjenlevende fritt kan endre og tilbakekalle disposisjoner som er til gunst for egne slektninger, jf arveloven § 58. Andre som er innsatt som arvinger ved gjenlevendes død er imidlertid beskyttet mot nye disposisjoner fra gjenlevendes side – dette gjelder både slektninger etter førsteavdøde, samt andre personer, foreninger, selskaper m.v.

 

2.4. Nytt ekteskap

Hvis gjenlevende ektefelle velger å gifte seg på nytt, plikter gjenlevende å skifte med førsteavdødes arvinger. Dette gjelder kun for de tilfeller der testamentet sier noe om arven etter førsteavdøde. Dette fremgår av arveloven § 67 nr. 2, annet punktum. Unntak fra denne hovedregel er hvis testatorene har besluttet at skifte kan unnlates i slike tilfeller.

 

 

 

 

3. SITUASJONEN ETTER GJENLEVENDES DØD

I de tilfeller der det gjensidige testament regulerer arverett etter førsteavdøde, skal i hovedregel formuen ved gjenlevendes død deles likt mellom de to slekter med en halvpart på hver, jf arveloven § 67 nr. 2, første ledd. Utgangspunktet er at hver slekt får en halvpart hver, med mindre testatorene har valgt en annen fordeling i testamentet. Hvis testamentet er taust om arverett for førsteavdødes slekt, står den gjenlevende som nevnt fritt til å disponere over formuen ved testament. Men hvis gjenlevende ikke har bestemt noe om arven etter ham/henne, skal arven fordeles mellom de to slekter med en halvpart på hver, jf arveloven § 67 nr. 3, annet punktum. Det har ingen betydning for denne likedelingen hvordan partenes formuesforhold var under ekteskapet. Også hvor ektefellene har hatt fullstendig særeie blir formuen likt fordelt mellom de to slektene.

I de tilfeller der den gjenlevende ikke har arvinger, vil hele formuen tilfalle førsteavdødes arvinger. Likeså følger det forutsetningsvis av det som er sagt ovenfor at hele formuen vil tilfalle gjenlevendes slekt dersom førsteavdøde ikke etterlater seg arvinger.

 

Tags: , , , , , ,