Utfallet av en barnevernssak kan ha avgjørende betydning for barnets videre velferd og utvikling. For å sikre best mulig grunnlag for de beslutninger som tas av barnevernsnemnda – det vil si fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, benyttes svært ofte sakkyndige til å foreta en utredning av barnets familiesituasjon, og avlegge en rapport som blir en del av beslutningsgrunnlaget i barnevernssaken.

 

Det blir derfor en underdrivelse å si at de sakkyndige spiller en sentral rolle i barnevernssaker. Faktum er at ofte vil spille en helt avgjørende rolle. Det skal nemlig mye til for en nemnd å fatte en beslutning som er sterkt i strid med hva den sakkyndige anbefaler. Barneloven regulerer de viktigste forholdene tilknyttet barn

 

Det blir derfor avgjørende å sikre kvaliteten på de sakkyndigrapportene som avgis i barnevernssaker.  Dette har departementet forsøkt å oppnå blant annet ved at det er utarbeidet “Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen”. Sakkyndige rapporter i barnevernssaker er underlagt bedre kontroll enn i barnefordelingssaker ved at de skal vurderes av en kommisjon før de legges til grunn. Denne kommisjonen kalles for Barnesakkyndige kommisjon.

 

Departementets retningslinjer er som det fremgår av første ord i tittelen veiledende. Samtidig er departementet rimelig klare på at de forventer at de veiledende retningslinjene blir fulgt. Det står følgende på side 7 i retningslinjen:

 

De veiledende retningslinjene forutsettes fulgt slik de er utformet i dette heftet. Det forventes at vesentlige avvik
fra de veiledende retningslinjene grunngis og forklares.

 

Etter dette er det klart at retningslinjene nærmest er å anse som en norm som skal legges til grunn, med mindre det foreligger tungtveiende grunner. 

 

Med dette som bakgrunn kan vi konkludere med at de sakkyndiges beslutninger kan være avgjørende, og at det generelle mandatet for deres  arbeide er angitt i veilederen.

 

Alle som har befatning med en barnevernssak bør derfor bruke litt tid på å lese gjennom veilederen, for å forstå hvordan de sakkyndige arbeider. Samtidig gir dokumentet en grei innføring i hvordan selve prosessen vil forløpe.

 

Selve dokumentet finnes på regjeringens nettsider.