Første juli 2009 trådte en ny arvelov i kraft. Denne gir samboere med felles barn rett til arv etter hverandre og rett til å sitte i uskifte. Den nye loven gir samboere flere rettigheter enn de har hatt, men det er likevel langt igjen til samboere får like rettigheter som gifte.
Samfunnet er stadig i forandring, og mange flere velger i dag samboerskap fremfor ekteskap. Lovverket har lenge hengt etter utviklingen på dette området. Og rettsstillingen i dag gir ikke samboere noen arverett overhodet. Første juli trådte en ny arvelov i kraft. Denne gir samboere en lovfestet rett til arv og uskifte ved den enes bortgang.
Samboere med felles barn
Med samboerskap menes at to personer over 18 år, som ikke er gift, registrert partner eller samboer med andre, lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Det regnes ikke som samboerforhold om det er søsken eller foreldre og barn som lever sammen.Retten til arv eller uskifte faller ikke bort selv om partene for en tid lever fra hverandre på grunn av for eksempel utdanning, institusjonsopphold, arbeid, sykdom eller andre lignende omstendigheter.
Etter den nye loven har samboere med felles barn, rett til å arve hverandre og å sitte i uskifte ved den enes bortgang. Også samboere som har hatt eller venter barn, er omfattet av reglene. Samboere uten felles barn, som har levd sammen i minst fem år har rett til arv ved testament.
Loven gjelder kun for samboerforhold der dødsfallet inntro etter 1. juli 2009.
Lovfestet arverett
Den som har bodd sammen med den avdøde og har, venter eller har hatt felles barn, har etter den nye arveloven en lovfestet rett på arv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette gjelder selv om den avdøde har særkullsbarn.
Lik rett til arv har den gjenlevende hvis den avdøde har gitt uttrykk for dette gjennom testament og de har bodd sammen i minst fem år.Denne arveretten forutsetter at boet har en verdi på minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Er boets verdi på mindre enn 4 G, har gjenlevende samboer rett til å arve dette. Det betyr at den gjenlevende ikke har krav på å arve 4 G hvis boets verdi ikke er så stort.
Den gjenlevendes arverett går foran arveretten til den avdøde samboerens barn.
Den avdøde kan regulere gjenlevendes arverett gjennom testament. Det kan bestemmes at gjenlevende samboer skal arve mer eller mindre enn 4 G. Skal arveretten gjøres mindre, må gjenlevende samboer varsles om dette. Hvis samboeren ikke varsles, anses testasjonen som hovedregel for å være ugyldig.
En samboer kan også velge å testamentere mer enn 4 G til sin samboer. Denne retten begrenses likevel av reglene om barnas pliktdelsarv. Barna har etter loven krav på to tredjedeler av arven. Dette innebærer at det ikke kan testamenteres mer enn en tredjedel av boets verdi til den gjenværende samboer. Hvis barna uansett kan arve en million hver, kan alt det overskytende testamenteres til gjenværende samboer. Barna har etter pliktdelsreglene ikke krav på mer enn en million kroner i arv.
Lovfestet uskifterett
Den nye loven gir også den gjenlevende samboer lovfestet rett til å sitte i uskifte med den avdødes eiendeler. Uskifte betyr at den gjenlevende får bruksrett til avdødes eiendeler. Den kan råde over eiendelene nesten som eier, men kan ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til boets størrelse.
Velger den gjenlevende å sitte i uskifte, må den også påta seg ansvaret for avdødes gjeld. Det kan derfor være lurt for den gjenlevende å vurdere situasjonen og se om en er best tjent med å sitte i uskifte eller å foreta et arveoppgjør med en gang.
Samboere med felles barn kan i testament fastsette at gjenlevende samboer kan få sitte i uskifte med flere eiendeler enn de som fremgår av loven. Den avdøde samboer kan i testament fastsette at gjenlevende samboer har rett til å sitte i uskifte med færre eiendeler enn de som følger av loven, eventuelt ikke sitte i uskifte i det hele tatt. Slik testasjon må gjenlevende samboer varsles om, hvis ikke blir testasjonen som hovedregel ansett ugyldig.
Annerledes med særkullsbarn
Samboere som ikke har felles barn, har ingen lovfestet arverett. Slik arverett må fastsettes i testament. Hvis den avdøde har særkullsbarn begrenses testasjonsretten av disses krav på pliktdelsarv. Har samboerne bodd sammen i minst fem år, kan det likevel fastsettes i testament at gjenlevende skal ha rett til arv på inntil 4 G med fortrinnsrett foran særkullsbarnas pliktdelsarv.
Gjenlevende samboer har heller ingen rett til å sitte i uskifte hvis de ikke har felles barn. En slik rett kan ikke fastsettes i testament. Etterlater den avdøde seg særkullsbarn i tillegg til felles barn, må den gjenlevende ha samtykke fra særkullsbarna for å kunne sitte i uskifte
