Skifteoppgjøret etter skilsmisse består av to ulike deler. Dels skal det foretas en fordeling av verdiene mellom ektefellene, dels skal gjenstandene fordeles. Ofte kan det finnes gjenstander i boet som begge ektefellene ønsker å beholde. Hvem har da rett til å beholde hva ved skifteoppgjøret i en skilsmisse?

Avtalefrihet

De tidligere ektefellene står fritt til å avtale hvem som skal beholde hvilke gjenstander. Avtalefriheten gjelder bare avtaler inngått på skiftetidspunktet. Det er ikke adgang til å lage en forhåndsavtale om hvordan fordeling av gjenstander skal skje ved et eventuelt skifte.

Avtaler inngått på skiftetidspunktet kan helt eller delvis settes til side dersom de vil virke urimelig overfor en av partene. Dette er et strengt vilkår, og det skal mye til før denne regelen kommer til anvendelse. Søksmål må være reist innen tre år dersom en av ektefellene ønsker å påberope seg denne regelen. Blir sak reist kan retten komme til at den part som er urimelig stilt tilkjennes et beløp fra den andre i stedet for å sette avtalen til side.

 

Ektefellene beholder egne eiendeler

Dersom ektefellene ikke blir enige kan begge ektefellene kreve å få beholde eiendeler som vedkommende fullt ut eier. Man skal få lov til å beholde sine egne ting ved et skifte. Eier ektefellene en gjenstand i sameie, kan i utgangspunktet ingen av ektefellene kreve å få overta eiendelen. Blir ikke ektefellene enige om hvem som skal beholde gjenstanden må den selges.

Der den ene ektefellen eier gjenstanden «for det vesentlige», kan vedkommende kreve å få beholde den. Det er antatt at eierandelen må ligge over 75% for at ektefellen skal kunne anses å eie noe «for det vesentlige».

Dersom fordelingen er «åpenbart urimelig» etter forholdene kan retten til naturalutlegg falle bort for den som eier gjenstanden. «Åpenbart urimelig» er et svært strengt vilkår og det skal mye til for at denne regelen kommer til anvendelse. I vurderingen vil man se på den andre ektefellens behov for eller interesse i tingen.

 

Felles bolig og innbo

Dersom særlige grunner taler for det kan en ektefelle kreve å få overta felles bolig og innbo. I praksis må det her foretas en interesseavveining mellom partene. Det skal også tas hensyn til barnas behov. Dersom en av partene skal ha barna fast boende hos seg, er det et moment som kan tale for at vedkommende bør få overta boligen.

Regelen gjelder ikke for eiendom den ene part har odelsrett til eller fast eiendom som er gitt som arv eller gave fra den enes slekt.

Regelen gjelder også kun for det som regnes som «vanlig innbo». Hva som faller inn under dette begrepet kan ikke fastslås sikkert. Når grensen skal trekkes må man blant annet ta hensyn til ektefellenes formuesforhold. Innholdet i begrepet vil også endre seg over tid. Som eksempel vil de fleste i dag anse TV for å være en del av et «vanlig innbo», men det har ikke alltid vært like selvsagt.

 

Rett til å kreve salg

Har ingen av ektefellene krav på å få overta en gjenstand og de heller ikke blir enige om fordelingen, kan hver av dem kreve eiendelene solgt. Dette gjelder ikke private brev og andre eiendeler som det ville være støtende om ble solgt til fremmede.

Ved et salg har begge ektefellene forkjøpsrett.

 

Verdsettelsen

Ektefellene kan bli enige om verdien på de ulike gjenstandene. Blir de ikke enige, kan verdien kreves fastsatt ved skiftetakst. Hvis ikke annet er særskilt bestemt skal verdien settes til eiendelens omsetningsverdi.

Beholder ektefellen eiendeler som han eller hun eier skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde på skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er da samlivet ble brutt eller da begjæring om skilsmisse eller separasjon ble inngitt, avhengig av hva av dette som skjedde først.

Ellers skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde da ble avklart hvem av ektefellene som skulle overta den ved et privat skifte. Ved et offentlig skifte skal verdien settes til verdien gjenstanden hadde på utlodningstidspunktet.

 

Betaling av mellomlegg

Dersom verdien av det den ene ektefellen kan kreve utlagt ved fordelingen av gjenstandene i boet overstiger det vedkommende har krav på etter den økonomiske fordelingen må ektefellen betale den andre part mellomlegget.

I de tilfellene der bolig overtas får den andre ektefellen i stedet for et kontantoppgjør en fordring med pantesikkerhet i eiendommen. Denne fordringen kan sies opp med seks måneders varsel. I tillegg skal det betales renter av beløpet.

 

Bruksrett til boligen

I noen tilfeller kan en ektefelle tilkjennes bruksrett til boligen, selv om den andre kan kreve denne utlagt til seg på skiftet. Dette gjelder også selv om den ene ektefellen har boligen som sitt særeie. Det må foreligge «særlige grunner» som gjør det rimelig at vedkommende tilkjennes en slikt bruksrett. I vurderingen legges det vekt på både ektefellenes og barnas behov. Forhold som kan tale for at en slik bruksrett tilkjennes er at boligen er nødvendig på grunn av sykdom eller arbeidssituasjon. Tilkjennes en bruksrett skal det betales full markedsleie fra tidspunktet leie blir krevet.