Ektepakter skaper forutsigbarhet og ryddighet ved en eventuell skilsmisse. Her gis en kort oversikt over ektepakter: Kort sagt hva, hvorfor og hvordan få i stand en ektepakt?
Hva er en ektepakt og når bør man sette opp en ektepakt?
En ektepakt er i bunn og grunn ikke noe mer komplisert enn en avtale mellom ektefeller, som følger spesielle formkrav. Ektepakter inngås når ektefellene vil sikre at verdiene fordeles på en annen måte enn lovens normalløsning. Motivene kan være flere, eksempelvis ønsker den ene selv å beholde visse goder eller verdier, eller en ønsker å sikre at den andre parten får verdier utover sin del av felleseiet ved død.
Dersom partene ikke har satt opp ektepakt er lovens utgangspunkt at boet skal likedeles (ekteskapsloven §58). Videre sier loven at det den enkelte hadde da felleseiet oppsto, ikke skal deles (ekteskapsloven §59). Reglene om skjevdeling vil nok for mange redusere behovet for ektepakt noe. Likevel er det ikke tvil om at den eneste sikre måten å forhåndsregulere hvordan et eventuelt skifte skal foregå, er å inngå en avtale som følger formkravene for ektepakter.
Hvilke formuesordninger må nedfelles i ektepakt?
Med “formuesordning” menes hvordan ektefellene har innrettet eierskapet til formue, inntekter og utgifter. Visse formuesordninger må som nevnt inngås som ektepakt for å få betydning ved en skilsmisse:
Avtale om særeie må inngås ved ektepakt (ekteskapsloven § 42).
Gaver som er større enn det som er vanlig (gaver ut over «leilighetsgaver») må reguleres på samme måte. Dette gjelder også overføring av eiendom. I tillegg må denne type ektepakter tinglyses i Brønnøysundregisteret.
Videre må avtale om skjevdeling inngås ved ektepakt. Skjevdelingsregelen er lovfestet, og gjelder uansett om ektepakt inngås eller ikke, men vil man spesifisere de ulike midlene eller gjenstandene kommer reglene om ektepakt til anvendelse. Betydningen av slike avtaler er imidlertid ikke lenger så stor; midlene sikres minst like godt ved særeie. Det vanligste er nok avtaler om at skjevdeling ikke skal finne sted.
Hvilke ordninger kan nedfelles i ektepakten?
Her er det stor grad av avtalefrihet. Det viktige er å ta utgangspunkt i ektefellenes situasjon og behov. Det vises spesielt til artikkelen om særeie.
Formkrav?
For at en ektepakt skal komme til anvendelse ved skiftet må den være formgyldig. Det er strenge formkrav for inngåelse av ektepakter:
- Ektepakten må inngås skriftlig.
- Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, skal underskrive denne som vitner, eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift.
- Vitnene skal altså underskrive mens ektefellene er til stede. (Det vil si at alle er til stede sammen i rommet der signering foretas).
- Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen.
- Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte.
Advokathjelp?
Våre familierettsadvokater bistår med alle spørsmål vedrørende ekteskap, skilsmisse, arv og testamente. Ring oss gjerne på 21 37 80 00, eller send en epost til post@familierettsadvokaten.no
Tags: ektepakt, ektepakter, formkrav
